Musikkrom - Råd til hørende og hørselhemmede i samtale og skole

Tilbake til Om hørsel Hørselstap Hørselhemming	Råd til hørende og hørselhemmede i samtale og i skole
	Alle mennesker er forskjellige, og vi har alle ulike behov. Disse rådene er generelle, og behøver ikke gjelde alle. Her er det ett ordtak vi kan ha i mente mens vi leser: "Den vet best hvor skoen trykker, som har den på!"
	Råd til den hørende når du snakker med en hørselshemmet
	Stå eller sitt slik at lyset faller på ansiktet ditt; da er det lettere å munnavlese deg Munnavlesning er en teknikk som hørselhemmete bruker for å lette talespråkoppfattelsen Se rett på den du snakker med; øyenkontakt gjør det lettere å forstå tale og mening Gjør den du snakker med oppmerksom på at du snakker eller skal til å si noe (få øyenkontakt, vink litt, klapp vedkommende på armen eller på skulderen) Snakk rolig og normalt tydelig - ikke ras avgårde i hui og hast Bruk normal styrke og stemmeleie på stemmen - ikke rop - den som er helt døv hører det ikke likevel, og den med høreapparat kan synes det er veldig ubehagelig Turtaking - i alle samtaler er det vanlig med pauser i dialogen hvor man lytter til de andre - ikke snakk i munnen på hverandre, hvis dere er flere Fortell gjerne hvilket tema dere snakker om, hvis dere er flere Vis gjerne hva du snakker om med kroppen, og med naturlige tegn (f. eks. nikke, riste på hodet eller peke) Gjenta det du sa, dersom du forstår at det du har sagt er misoppfattet Ikke snakk med ryggen til, eller på vei ut av rommet, stå eller sitt rolig og se rett på den du snakker med Vanlig høflighet, vennlighet, tålmodighet og vilje til kommunikasjon hjelper godt på vei Blir det krasj i samtalen, prøv om igjen med korte, klare setninger, eller finn fram blyant og papir og noter det viktigste Noen blir nervøse og usikre, selvbevisste eller flaue og utålmodige når de snakker med en som er hørselhemmet. Det er i grunnen ganske normalt når man møter noe nytt. Tenk at målet er å snakke sammen og forstå hverandre på en hyggelig måte! Det kan være spennende og morsomt å snakke med andre mennesker, uansett hørselsstatus! Et råd kan være å prøve å ta seg selv mindre alvorlig, og ta situasjonen med godt humør.
	Råd til læreren
	Samme som punktlista over, pluss dette: Ikke snakk mens du skriver på tavla - du har ikke munnen din i nakken, og ryggen din er ikke lett å munnavlese - og munnavlesning er svært viktig som støtte for taleoppfattelse Gjenta alle spørsmål som de andre elevene kommer med før du svarer på dem Bruk tekniske hjelpemidler, for eksempel FM-utstyr, der det trengs - det blir en vane å bruke for eksempel mikrofon Sørg for god belysning- ikke slå av lyset når du viser powerpoint Sørg for støyhindrende tiltak hvis det er mulig (tenk på akustikken/etterklangen i rommet) Gi beskjeder skriftlig Har du en plan for undervisningen/notater til timen, kan du gi dem til klassen eller den hørselhemmede før timen starter Det kan være en ide å la det gå på omgang i klassen å skrive referat fra timen. (Det kan alle nyte godt av.) Plassering i klassen: Den hørselhemmede skal sitte der han eller hun har best sjanse til å følge med. Gjerne i vindusrekka med ryggen til vinduet - da blir ansiktene til alle i klassen godt opplyst og synlige Sitt gjerne i U, V eller O-form Den som har nedsatt hørsel kan ikke vite hva han eller hun ikke har hørt - ikke legg ansvaret på eleven, men sjekk heller ut om det som du mener er viktig er oppfattet rett ved å spørre Ta alt i beste mening - spør på hvilken måte du kan være behjelpelig Få med de andre elevene som støttespillere - gi informasjon Ikke gjør hørseltapet til noe mer enn det er - men heller ikke til noe mindre Sørg for at eleven kan få ta pauser, hvis nødvendig
	Råd til den hørselhemmede eleven
	Informer læreren og de andre om at du er hørselhemmet (selv om du ikke har så veldig lyst til det - de oppdager jo etter hvert at noe er annerledes likevel - og misforståelser kan unngås dersom du sier fra først) Det er ikke rart at man kan bli lei av å stadig måtte bli konfrontert med sitt eget hørseltap og andres bryddhet (det kan være slitsomt stadig å forklare) - en trøst er kanskje å tenke at folk ofte blir usikre når de møter noe som er ukjent for dem og at de gjerne vil ha kontroll og vite hvordan de skal oppføre seg Det kan du som hørselshemmet hjelpe hørende med; ved å si at du er hørselshemmet og hva du trenger Det er bedre å si fra med en gang, slik at andre ikke misforstår og tar deg for å sette nesa i sky - for eksempel dersom du ikke svarer, eller dersom du svarer på noe annet enn du blir spurt om Det er normalt av og til å føle seg brydd eller flau - uansett om du er hørselhemmet eller ikke. Vi blir brydd når når vi føler oss dumme, hjelpeløse eller utilstrekkelige, og når vi føler at vi er i en situasjon vi ikke mestrer (slike situasjoner prøver vi å unngå) Tenk bevisst på at du ikke har noe å være flau over, for det er hørselstapet, og mangel på tilrettelegging som eventuelt hindrer talespråkoppfattelsen, - ikke intelligensen din Pykolog Sissel Grønlie sier i boka "Når noen ikke hører" (1995:160) at: "En funksjonshemming er pinlig for andre bare når den benektes av den funksjonshemmede selv" . En benektelse er en psykisk forsvarsmekanisme Fortell de andre hvordan du ønsker å ha det for at du skal høre bedre Be dem om å stå i lyset Be dem om å snakke rolig Be dem om å se på deg når de snakker - det hjelper muligheten for munnavlesning og forståelse Fortell dem at de kan ta på skulderen din eller armen din for å få kontakt med deg Bruk tekniske hjelpemidler dersom du har nytte av det, og be læreren (eller en annen ansvarlig person) ta ansvar for det som ikke funker Gi beskjed om at det er svært oppmerksomhetskrevende å anstrenge seg for å høre/følge med, og at du av og til må kunne ta pauser Gi beskjed dersom du har behov for pause - avtal et forhåndsbestemt signal med læreren? Allier deg med klassekamerater og be om notater/referat fra timen Be læreren om å gi deg undervisningsnotater eller stikkordliste om tema før timen Slik kan de andre få sjansen til å ta hensyn til dine behov for hørseltilpasninger (du har rett til tilpasset opplæring). Les Mestringsguiden for studenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. I prosjektet ”Tunghørte studenter – mestring”, ble åtte tunghørte studenter spurt om de kunne gi tips/råd til andre studenter som er tunghørte. Slik ble mestringsguiden til. Mestringsguiden kan gi tips til deg som er tunghørt elev, eller deg som studerer ved høgskole eller universitet. File Not Found
	Hvordan håndtere vanskelige lytteforhold?
	Noen lyttesituasjoner kan være vanskelige. Det kan være mye bakgrunnsstøy, det kan være mye etterklang eller dårlig belysning. Det kan være at du sitter for langt unna den som snakker, eller at den som snakker står i motlys, slik at ansiktet er i mørke. Det er viktig å lære seg strategier for å mestre slike situasjoner. Det kan være å: Komme tidlig til møter/timer, slik at du kan velge plass nærmest foreleser/lærer Avtal med noen som skal på det samme møtet (evt. lærer) at du kan få notater/referat Be om at viktig informasjon skrives ned Les og skaff informasjon på forhånd, sjekk ord som kan komme til å bli brukt i timen (les leksa og kapittelet på forhånd, dersom det er skole) Treffer du noen på gata, og det er støy - be om at dere kan flytte dere vekk fra støykilden Treffer du noen som snakker sammen og du inviteres med i samtalen, spør hva slags tema dere samtaler om Du kan be folk høflig om å komme nærmere, hvis de står for langt unna, og du kan be dem vennlig om å se på deg når de snakker Du kan be dem høflig om å stå i lyset, slik at det skal bli lettere for deg å oppfatte det som blir sagt. Bruk reparasjonsstrategier: Be høflig om at informasjon/setninger gjentas Spør direkte om det du lurer på: Hva heter den personen? (eller hva det nå er du lurer på) Du kan selv gjenta enkelte ord som du hører, med et spørrende tonefall/blikk Bruk tid på å reformulere det du har oppfattet. Gi et referat: Jeg forsto deg slik at det var klokken 8 vi skulle møte. Stemmer det? Da får vedkommende som du snakker med sjanse til å korrigere det som eventuelt er feiloppfattet. Begge parter har ansvaret i en kommunikasjonssituasjon. Noen ganger går det tungt. Andre ganger går det lettere. Det å høre dårlig er et upraktisk handikap. Det er noen mennesker som ikke ønsker å gå utover sin egen komfortsone, og som derfor ikke klarer å tilpasse seg det å snakke med en person som ikke hører. Det kan også ha med vane å gjøre, psykiske forsvarsmekanismer, eller usikkerhet. Da får man som hørselhemmet ta sikte på å utvikle "elefanthud" og prøve å la det prelle av. Også hørende kan bli frustrerte over andre mennesker. Men de aller fleste mennesker er tross alt hyggelige og ønsker å snakke og kommunisere med andre, enten de er hørende eller døve.
	Rett til tilpasset opplæring
	Opplæringslova er en lov som handler om rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Regler som utfyller loven, er gitt i forskrift til opplæringlova. Sammen med læreplanen Kunnskapsløftet gir opplæringslova og forskriften de formelle rammene for hva opplæringen skal inneholde og hvordan den skal foregå. Prinsippet om tilpasset opplæring er viktig i norsk skole. § 1-3 i opplæringsloven sier: ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.” Tilpasset opplæring er ikke det samme som spesialundervisning. Hva sier læreplanverket om dette? I generell del av læreplanverket, under avsnittet ”Tilpassa opplæring”: ”Skolen skal ha rom for alle, og lærarane må derfor ha blikk for den einskilde. Undervisninga må tilpassast ikkje berre til fag og stoff, men også til alderstrinn og utviklingsnivå, til den einskilde eleven og den samansette klassen. Det pedagogiske opplegget må vere breitt nok til at læraren ledig og lagleg kan møte elevforskjellane i evner og utviklingsrytme.” I del II av læreplanverket Prinsipp for opplæringa, i Læringsplakaten: ”Skolen og lærebedriften skal "fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar”. Kunnskapsløftet for døve og tunghørte For øvrig gjelder bestemmelsene i Forskrift til opplæringslova.
	Ressurser
	Hørselhemmedes Landsforbund: Om ørets funksjon: http://www.hlf.no/Horselhemminger/Hvordan-fungerer/ Store Norske Leksikon: http://snl.no/h%C3%B8rselshemning Norsk Døvemuseum: http://www.norsk-dovemuseum.no/fakta_og_fagstoff-a_vere_horselshemmet Deafnet.no: http://www.deafnet.no/no/tegnsprak/vanlige-sporsmal/dove-og-dovhet-generelt http://www.nhf.no/index.asp?id=71090 http://www.andata.no/Deafnet/artikler/tt/DJ-1952-23.htm Norsk Logopedlag: http://www.norsklogopedlag.no/tidsskriftet/utgaver/logopeden-1-06/leseopplaering-dove Dysleksi i Norge: http://www.dysleksinorge.no/no/politikk/%22Ta+hensyn+til+at+elever+er+ulike!%22.b7C_wljG3q.ips
	Video
	Video fra Helsefilm.no: Hvordan oppstår hørselsskader: http://www.helsefilm.no/v1/film/details.aspx?filmid=90205 Hører du dårlig? Fra Helsefilm: http://www.helsefilm.no/v1/film/details.aspx?filmid=90172 Tinnitus Djevelens orkester : http://www.helsefilm.no/v1/film/details.aspx?filmid=90206